🔫Bruk av makt og våpen

Bruk av makt og våpen i politiet

Beskrivelse av maktpyramiden:

Pyramiden er delt inn i flere nivåer, der bunnen representerer de minst inngripende metodene, mens toppen viser de mest alvorlige maktmidlene med høyest skadepotensial.

1. Tilstedeværelse/presentasjon (symbolsk makt)

• Politiets blotte tilstedeværelse har en symbolsk effekt og kan i seg selv bidra til å roe ned situasjoner uten behov for ytterligere tiltak.

1. Verbale kommunikasjonsteknikker (lytte, spørre og søke)

• Politiet benytter seg av aktiv lytting, spørsmål og dialog for å få kontroll på situasjonen og unngå eskalering.

1. Verbal makt (pålegg og advarsler)

• På dette nivået gir politiet tydelige ordre og advarsler for å oppnå etterlevelse, for eksempel ved å instruere en person om å stoppe, legge seg ned eller samarbeide.

1. Transport- og pågripelsesteknikker

• Hvis verbal makt ikke fører fram, kan politiet bruke fysiske teknikker for å sikre kontroll over en person, for eksempel ved å holde fast, føre bort eller legge vedkommende i håndjern.

1. Teleskopbatong

• En teleskopbatong kan brukes dersom situasjonen krever mer maktbruk enn pågripelsesteknikker, men ikke så mye som slag eller skytevåpen.

1. Tazer

• Elektrisk sjokkvåpen brukes for å uskadeliggjøre en aggressiv eller farlig person uten å påføre varige skader. Dette er et av de mer inngripende maktmidlene før bruk av fysisk vold.

1. Slag og spark

• Dersom situasjonen er kritisk og andre midler ikke er tilstrekkelige, kan slag og spark brukes for å avverge fare eller få kontroll over en person.

1. Skytevåpen

• Øverst i pyramiden står skytevåpen, som er det mest inngripende maktmidlet og kun skal brukes når det er absolutt nødvendig, for eksempel i livstruende situasjoner.

Hovedprinsipper for maktbruk:

• Eskaleringsprinsippet: Politiet skal bruke det minst inngripende middelet som er nødvendig for å oppnå kontroll.

• De-eskalering: Når situasjonen er under kontroll, skal maktbruken reduseres tilsvarende.

Forholdsmessighet: Makten som brukes skal stå i forhold til situasjonens alvorlighetsgrad.